Kjelde: NARF


Av det som særlig er positivt for de små- og mellomstore virksomhetene er det etter NARFs vurdering grunn til å trekke frem følgende:





  • Økning av fribeløpet i formuesskatten anser mange næringsdrivende som positivt. Her er det også viktig å ta hensyn til kostnadene ved å inndrive skattekronene fra de som kommer inn under de nye beløpsgrensene, slik at vi ikke ender opp med en skattetype hvor omkostningene ved å inndrive den er høyere enn selve skattene. Det er uheldig dersom alle skattytere blir pliktig til å lage oppstillinger over formue og gjeld for å synliggjøre netto formue, som kun kommer til beskatning på de ytterst få med betydelige formuer i Norge. Det bør etter NARFs vurdering utredes om såkalte nullskatteytere i større grad bør ilegges økt skatt på kapitalinntekt på personens hånd. Trolig vil dette være et mer treffende virkemiddel.


  • ROT-fradrag i tråd med tilsvarende regler i Sverige er et spennende virkemiddel som vil kunne demme opp for svart økonomi. Ved å gjøre det mindre attraktivt å benytte  håndverkere og andre tjenesteleverandører som jobber svart på boliger og fritidsboliger, vil dette også bidra til bedre konkurransevilkår, flere nyetableringer, og økt skatteinngang fra flere lovlydige virksomheter på sikt.


  • Avskrivningssatser og regelverk skal gjennomgås og dette er bra! 15 000-kroners grensen for avskrivning på driftsmidler bør økes betraktelig, samtidig som antallet saldogrupper og avskrivningssatser bør gjennomgås og forenkles.


  • Endring av skatteregelene for å stimulere til ansattes eierskap er positivt og det blir spennende å se hvilke grep som her gjøres.


  • Bred vurdering av skattyternes rettssikkerhet. Dette er et godt tiltak hensyntatt hva som ble avdekket om nemndene i sommer. Her er det viktig å få på plass bedre saksbehandlingsrutiner som kan sikre større grad av likebehandling, samt objektive, grundige og uavhengig vurderinger, og ikke minst tilstrekkelig avstand mellom innstillende myndighet og nemndene som fatter den endelig avgjørelsen både i skatte- og avgiftssaker.


  • Fokus på forenklet regelverk for små- og mellomstore bedrifter er veldig bra. I tillegg til forenklinger er det et faktum at de minste virksomhetene fortsatt i stor grad drives som enkeletpersonforetak og det er i den forbindelse, negativt at påtroppende regjering ikke ser den diskrimineringen disse virksomheten er utsatt for ved at de ikke innrømmes samme inntektsfradrag som lønnsmottakere og AS-eiere innrømmes gjennom minstefradraget.


  • Forslag om å Innføre et uavhengig regelråd etter modell av tilsvarende organ i Sverige er positivt, og vil under forutsetning av at regelrådet får tilstrekkelig kompetanse og reell tyngde i forhold til nye regler, være et viktig og godt skritt for å sikre at kost/nytte blir vurdert i tilstrekkelig grad.


  • En oppmykning av arbeidsmiljøloven hva gjelder mulighetene for å jobbe mer fleksibelt er positivt.


  • Også positivt at det nedsettes et nytt offentlig utvalg for å vurdere flerårige budsjetter.


Av forslag som ikke er fullt så positive finner vi grunn til å trekke frem:



  • Selskapsbeskatningen er det ikke sagt mye konkret om. Skatteutvalg er nedsatt, og disse skal vurdere selskapsbeskatningen i Norge sett opp mot andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Stoltenberg-regjeringen synes å ha vært rede seg til å tilpasse seg nordisk skattenivå (22 %), og første steg var signalisert ved reduksjon av selskapsskatten fra 28% til 27%. Det blir interessant å se hvordan ny regjering vil følge opp dette arbeidet. Det er litt uklart hva ny regjering mener om skattenivået. Det er også et tankekors at minstefradraget foreslås økt, selskapsskattesatsen foreslår redusert, innslagspunktet for toppskatt foreslås økt, mens næringsfradrag for enkeltpersonforetak ikke samtidig er berørt. Frp hadde i sitt program å innføre et næringsfradrag. NARF har jobbet for innføring av næringsfradrag i mange år og mener det er en svakhet at dette ikke er nevnt i dokumentet.


  • Frp. hadde i sitt program å vurdere effekter og konsekvenser av dagens arbeidsgiveravgift. Reglene er kompliserte, og her savner vi noe mer konkret i Plattform-dokumentet.


  • Salg av landbrukseiendommer synes å skulle beskattes med 28% gevinstbeskatning. Andre næringer beskattes opp mot 50%. Den varslede endringen innebærer en diskriminering som kan vekke reaksjoner. Andre næringer opplever også verdistigning som er foranlediget av samfunnsutviklingen og disse næringer kan ha god grunn til å reagere på den forskjellsbehandlingen det nå synes å legges opp til.


  • Dokumentavgiften er viktig å redusere, fortrinnsvis avskaffe da denne er en kostnad som belaster norske virksomheter som selger fast eiendom. Et regelverk som initierer såkalte single purpose`s-selskaper (AS som kun har til formål å stå som hjemmelshaver til fast eiendom) er uheldig. Dokumentavgiften treffer derfor dårlig i forhold til de som har eller ikke har kompetanse om hvordan man som virksomhetseier bør innrette seg, samt at avgiften i enkelttilfeller utgjør betydelige beløp.

Klikk her for utskriftsvennleg versjon