I eit møte 18. august 2015 om selskapsretten var Regnskap Norge invitert til å uttale seg om samspelet mellom selskapsretten og anna relevant lovgjeving. Advokat Per-Ole Hegdahl frå Regnskap Norge presenterte innlegget for næringsministeren.

Innlegget peikte blant anna på korleis ein kan bruke regelverket for å stimulere til ny næringsverksemd og kva som hindrar dette i dag. Avslutningsvis peikte Hegdahl på det openbare at det burde vere menneskeleg å feile, og at det ikkje bør ileggast straff når dette er urimeleg.

Kjelde: Regnskap Norge

Hvordan stimulere næringsvirksomhet gjennom regelverket?
Et viktig utgangspunkt for oss var hvordan regelverket kan motivere virksomhetsutøvere til å starte egen virksomhet, etter hvert vokse og på denne måten bidra til samfunnets verdiskapning. Sentralt i beslutningene som den næringsdrivende står overfor er økonomiske konsekvenser, men også administrative byrder påvirker.

Med dette som utgangspunkt er det naturlig å se hen til hvordan skatte- og avgiftslovgivningen påvirker og påvirkes av selskapslovgivningen. Det samme gjelder til dels bokførings- og regnskapsregelverket.

Eksempler på utfordringer
For å belyse utfordringene tok vi utgangspunkt i eksempler på utfordringer næringslivet må forholde seg til, både ved oppstart og i det daglige. Noen av disse eksemplene er forhold vi ønsker blir vurdert endret, mens andre mer er dilemmaer hvor det er relativt fort gjort å gjøre feil. Et godt samspill mellom næringsliv og forvaltningen er uansett noe som bør stå sentralt i både regelverksutviklingen og etterlevelsen. 

Den første bolken utfordringer vi belyste handlet om reguleringer som er betinget av kvantitative størrelser og andre egenskaper. Dette ble illustrert med omsetningsgrensen på kr 50.000, som må nås for å kunne bli registrert i merverdiavgiftsregisteret. Det er fra myndighetenes side lagt opp til en relativt administrativt krevende prosess for å bli registrert, og enda mer krevende å få innvilget forhåndsregistrering. Etter Regnskap Norges syn er det enklere for alle parter om det innføres merverdiavgift fra første krone, i det minste på valgfri basis.

Tilsvarende betingelser er knyttet til foretaksform og bransjer. Innen både skatte- og avgiftsretten samt regnskaps- og bokføringsregelverket har vi en rekke betingelser som måles ut fra foretaksform eller bransje. Det Regnskap Norge har vært opptatt av i mange år, er hvordan de som driver enkeltpersonforetak kommer stadig mindre gunstig ut skattemessig, målt opp mot lønnstakere og de som velger aksjeselskapsformen.  

En tredje problemstilling er hvordan like begrep kan ha ulike definisjoner i lovverket. Grensene for hva som er virksomhet er for eksempel forskjellig for både skatte-, selskaps- og avgiftsretten. Tilsvarende har ikke utbyttebegrepet lik betydning innen aksjelovgivningen og skatteretten. Nærstående parter og konsernselskap er andre eksempler på begreper som har ulikt innhold i de forskjellige regelverkene.

Regelverksstruktur
Den andre bolken utfordringer vi belyste handlet om utfordringer som ligger i selve regelverksstrukturen.

En sentral utfordring ligger i regelverk som ikke er samkjørt. Det er for eksempel ikke enkelt å forholde seg til at vi innen regnskap, skatt og merverdiavgift forholder oss til tre forskjellige grunnprinsipper for periodisering, henholdsvis opptjenings-, realisasjons- og fakturaprinsippet. Selskapslovgivningen er på sin side mest opptatt av «økonomisk stilling», som innbefatter likviditetsstatusen. 

Et annet eksempel er hvilken oppbevaringstid som egentlig gjelder. Det var en god forenkling å få kortere oppbevaringstid for mye av dokumentasjonen som omfattes av bokføringsloven, men det er en kjensgjerning at vi har behov for tilsvarende gjennomgang innen både aksjeloven, tolloven, merverdiavgiftsloven og annen lovgivning.

En annen generell utfordring gjelder bruken av unntaksregler. Vi skal selvsagt ha unntaksregler, men unntak kompliserer og bør derfor ha gode begrunnelser før de inntas i regelverket. Et annet godt prinsipp er å la bestemmelser som gjelder småbedriftene, som det jo er flest av, være hovedregelen, mens de få store må finne sitt i unntaksreglene. 

I noen tilfeller fremstår regelverket som ulogisk. En aktualitet her er muligheten til å fravelge revisor. Mange har blitt overrasket over at det fortsatt kreves revisorbekreftelse hos selskaper som har fravalgt revisor, når selskapet står overfor forskjellige typer kapitalendringer.

I andre tilfeller har ikke regelverket blitt tilpasset ny virkelighet. Reglene i bokføringsregelverket om oppbevaringssted er et eksempel på dette, hvor data som lagres i «skyen» ikke nødvendigvis er å finne på en server i Norge.

Det bør også erkjennes at regelverket er omfattende og ikke enkelt å finne frem i. Rydding i regelverk og god veiledning som hjelper foretaksutøveren bør få oppmerksomhet.

«Fair play»
Til tross for at regelverket er omfangsrikt og komplisert, er det liten eller ingen toleranse i lovverket og forvaltningspraksis for at det er menneskelig å feile. Dette er i seg selv et hinder for at mulige gründere tør å satse. Lovgiver bør alltid sørge for at det finnes muligheter for å ikke sanksjonere der dette er urimelig. Dette er helt sentralt for å få godt samspill mellom forvaltningen og næringslivet. Det er «fair play».

Regelverksutvikling i et helhetsperspektiv
Regnskap Norges innlegg ble avsluttet med ros til Regjeringen for å sette samspill lover imellom på agendaen. Det å fokusere på hva som påvirkes ved en gitt hendelse, kan være en hensiktsmessig måte å møte fremtidig regelverksutvikling på. Dette vil gi et nyttig og formålstjenlig helhetsperspektiv.

Vår siste appell var å oppfordre Regjeringen og alle andre til å «fremsnakke» de næringsdrivende. De fortjener honnør!

Foilsettet finner du ved å klikke her.

Klikk her for utskriftsvennleg versjon