Kjelde: Regnskap Norge

Redusert skatt på formue
Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,25 prosentenheter til 0,75 prosent, og bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner for den enkelte eller 2,4 millioner kroner for ektepar. Samtidig øker verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede og næringseiendom fra 60 til 80 prosent av markedsverdien. Alle skattytere vil fortsatt kunne ha én sekundærbolig som verdsettes som i dag. Verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom endres ikke med Regjeringens forslag.

Se Regjeringens faktaark om formuesskatten

Minstefradrag, trygdeavgift, toppskatt og utfasing av klasse 2
Det høyeste nivået på minstefradraget for lønn og trygd økes med om lag 1 000 kroner utover lønnsjustering, og satsen i minstefradraget for pensjon foreslås økt fra 27 til 29 prosent.

Trygdeavgiften for lønn og trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, og innslagspunktet i toppskatten økes med 7 500 kroner utover lønnsjustering. Samtidig økes den nedre grensen for å betale trygdeavgift til 49 650 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner.

Utfasingen av klasse 2 fullføres.

Se Regjeringens faktaark om fjerning av skatteklasse 2 for ektepar

Skattefunn utvides
Regjeringen foreslår utvidelser i Skattefunnordningen. Det foreslås å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 8 til 15 millioner kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 33 millioner kroner.

Merverdiavgiftsendringer
Den alminnelige grensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret foreslås økt fra 50 000 til 150 000 kroner i avgiftspliktig omsetning.

Se Regjeringens faktaark om økt beløpsgrense for registrering i Merverdiavgiftsregisteret

Videre foreslås det å øke grensen for private avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra 200 til 500 kroner. Samtidig skal frakt- og forsikringskostnader medregnes i beløpsgrensen.

Se Regjeringens pressemelding om økt grense for avgiftsfri postimport av varer

Regjeringen foreslår også endringer med formål å gjøre merverdiavgiften mer nøytral:

  • Merverdiavgiftsunntaket for omsetning av forvaltningstjenester som leveres fra et boligbyggelag til et tilknyttet borettslag foreslås fjernet, for at eksterne tilbydere av slike tjenester skal kunne konkurrere på like vilkår som boligbyggelagene.
  • Utleie- og leasingbiler må eies i 4 år, mot tidligere 3 år, for å oppnå fullt fritak for merverdiavgift (avskrivningsperioden). Samtidig foreslås det høyere avskrivning det første året.
  • Det foreslås innført en ordning med nettoføring av merverdiavgiften i ordinære statlige forvaltningsorgan fra 1. januar 2015. Ordningen innebærer at forvaltningsorganene ikke belastes med merverdiavgift for utgifter på sine budsjetter og regnskaper, men fører mva-utgiftene på et sentralt kapittel og post for merverdiavgift. De ordinære statlige forvaltningsorganene omfatter i hovedsak departementer og underliggende etater. Bakgrunnen for forslaget er at statlig virksomhet er utenfor mva-systemet og derfor ikke har fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Dette skaper en konkurransevridning ved at staten kan produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, mens kjøp fra private tilbydere blir belastet med merverdiavgift. Forslaget er ment å bøte på dette.
    Regjeringen forteller at de også utreder en ordning som kan nøytralisere merverdiavgiften for helseforetakene med sikte på innføring 1. januar 2016.

Se Regjeringens faktaark om mer nøytral merverdiavgift

Skatt ved uttak fra norsk beskatningsområde
Det foreslås en ny betalingsordning for skatt på latente gevinster ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde. Etter forslaget kan uttaksskatt for alle typer objekter betales i årlige rater over sju år. Ved faktisk realisasjon må all resterende skatt betales inn. Det skal beregnes renter på det utsatte skattebeløpet. Endringene for uttak av immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander skal tre i kraft med virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med inntektsåret 2014, mens det for fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser skal skje for uttak fra og med 19. juni 2014.

I tillegg foreslås det å endre bestemmelsen om sikkerhetsstillelse for skatt knyttet til uoppgjorte skatteposisjoner (gevinst- og tapskonto mv.) ved opphør av skatteplikt til Norge og flytting til en annen EØS-stat mv. Ved flytting til en annen EØS-stat skal sikkerhet bare kreves dersom det foreligger en reell risiko for at skatten ikke kan inndrives. Endringen skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2014.

Se mer i Prop. 1 LS (2014-2015) kapittel 10.

Deltakerlignede selskaper
Regjeringen foreslår en rekke endringer i skattereglene for deltakerlignede selskaper, med hensikt å forenkle:

  • Stedbunden skattlegging skal ikke lenger gjelde ved skattlegging av inntekt og formue fra deltakerlignede selskap. Personlige deltakere skal i alle tilfeller skattlegges til sin hjemkommune for deres andel av inntekt og formue.
  • Fradragsrammen for kommandittister og stille deltakere i indre selskap oppheves. Adgangen til løpende inntektssamordning for slike deltakere oppheves, slik at disse ikke lenger kan føre andel av underskudd fra selskapet til fradrag i annen alminnelig inntekt. Underskuddsandelen skal i stedet framføres til fradrag i framtidig overskudd fra selskapet eller realisasjonsgevinst på andel i selskapet.
  • Reglene om gjennomsnittsligning av skogbruk og reindrift endres slik at gjennomsnittsligning ikke skal gjennomføres når virksomheten drives av et deltakerlignet selskap eller annet selskap. Gjennomsnittsligningen foreslås utfaset over en femårsperiode.
  • Etter gjeldende regler skal en deltakers innskudd i selskapet måles hvert kvartal, som ledd i beregningen av skjerming for personlige deltakere. Det foreslås at innskudd i stedet skal måles en gang per år, til innskuddets verdi ved utgangen av året.
  • Ektefeller som er deltakere i deltakerlignet selskap, skal som hovedregel behandles som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap.
  • Det foreslås egne regler om skattemessig oppløsning av deltakerlignet selskap. Det foreslås også en klargjøring av oppgaveplikten når det er registrert et selskap i Foretaksregisteret som ikke har kommet i gang med å utøve virksomhet.
  • Det skal benyttes en lavere tilleggsskattesats i de tilfellene det foreligger opplysningssvikt fra deltaker i deltakerlignet selskap, men hvor korrekte opplysninger er gitt fra selskapet. Satsen skal være 10 prosent. Opplysningene må framgå korrekt og klart av selskapets deltakeroppgave (RF-1233), og være levert ukrevet før skatteoppgjøret sendes skattyter.
  • Det foreslås en endring i reglene om offentliggjøring av skattelister som innebærer personlige deltakere ikke vil stå oppført i skattelistene med en høyere inntekt fra selskapsforholdet enn deres faktiske overskuddsandel og eventuell gevinst ved realisasjon av andelen.

Se mer i Prop. 1 LS (2014-2015) kapittel 4.

Ny klagenemndsordning på skatteområdet
Det legges opp til endringer i klagenemndsordningen på skatteområdet. Forslaget innebærer en landsdekkende skatteklagenemnd for behandling av klager på vedtak om skatt og merverdiavgift. Nemnda skal erstatte dagens fem regionale skatteklagenemnder, skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Klagenemnda for merverdiavgift. Videre foreslås det å oppheve Riksskattenemnda.

Etter forslaget skal Skatteklagenemnda organiseres i avdelinger, med flere avdelinger som består av tre medlemmer (alminnelig avdeling) og minst en avdeling som består av fem medlemmer (stor avdeling). Nemnda skal ha en leder og en nestleder. I alminnelig avdeling skal saksbehandlingen være skriftlig, mens stor avdeling skal behandle saker i møte. Saker som er prinsipielle, har et komplisert faktum eller som framstår som særlig tvilsomme kan gå rett til behandling i stor avdeling.

Organiseringen i en landsdekkende nemnd legger til rette for at nemnda kan deles inn i helt eller delvis spesialiserte avdelinger med ansvar for utvalgte grupper av skatte- og avgiftspliktige eller utvalgte sakstyper. Videre skal stor avdeling settes sammen slik at en ivaretar behovet for særlig kompetanse innenfor de ulike sakstyper som behandles der. Stor avdeling skal kunne bestemme at skattyter skal få adgang til å møte i nemnda.

Det foreslås å lovfeste prinsippet om at Skatteklagenemnda er uavhengig, og ikke skal kunne instrueres av departementet eller Skatteetaten. Det foreslås videre å opprette et eget landsdekkende sekretariat som skal forberede sakene for nemnda, administrativt underlagt Skattedirektoratet. For å sikre at nemndas reelle uavhengighet ikke skal kunne trekkes i tvil, foreslås det å lovfeste at departementet og Skatteetaten ikke skal kunne instruere sekretariatet i faglige spørsmål.

Det stilles strengere krav til nemndsmedlemmenes utdannings- og yrkesbakgrunn enn det som følger av gjeldende rett (relevant utdanning og praksis), og at nemndsmedlemmene oppnevnes av Finansdepartementet.

Se mer i Prop. 1 LS (2014-2015) kapittel 13.

Regler om oppbevaringstid av regnskapsmateriale i skatte- og avgiftslovgivningen
For å oppnå de tiltenkte forenklingseffekter for næringslivet, som forutsatt ved endring av oppbevaringstiden i bokføringsloven § 13, legges det opp til at regelverket i skatte- og avgiftslovgivningen i størst mulig grad tilpasses hovedregelen om fem års oppbevaringstid.

Tilpasningene gjennomføres i hovedsak ved å ikke gi regler om lengre oppbevaringstid enn fem år i skatte- og avgiftslovgivningen, med den konsekvens at den nye bestemmelsen om fem års oppbevaringstid i bokføringsloven vil gjelde. Dette medfører at kravet til oppbevaringstid automatisk reduseres til fem år på flere områder som for eksempel for dokumentasjon i tilknytning til gjennomsnittsligning av skogbruksinntekt og verdsettelse av kraftanlegg. For områder hvor oppbevaringstiden har vært særskilt regulert, foreslås det nedkorting til fem år for dokumentasjon av opplysning om eierinteresser i utenlandske selskap (ligningsloven § 6-1 nr. 2) og for transaksjonsoversikt som skal føres av tilbyder i forenklet registreringsordning (merverdiavgiftsloven § 15-10 fjerde ledd).

På den annen side fremmes det forslag om å videreføre tiårsfristen for å kreve kreditfradrag (skatteloven § 16-25 annet punktum). Det foreslås også å beholde den lengre oppbevaringstiden på ti år for dokumentasjon av prisfastsettelsen av kontrollerte transaksjoner og mellomværende etter ligningsloven § 4-12 nr. 2.

Til slutt foreslås det at skattekontoret i forbindelse med kontroll skal kunne pålegge skatte- og avgiftspliktige som er bokføringspliktige å oppbevare primærdokumentasjon lengre enn fem år.

Se mer i Prop. 1 LS (2014-2015) kapittel 14.

Merk at Statsbudsjettet kun behandler forslagene om lovendringer på området. Videre arbeid med forskriftsendringer vil bli fulgt opp i et eget arbeid av departementet, jf. hjemmelen om å kunne sette lenger oppbevaringstid på utvalgt regnskapsmateriale.

Andre forslag

  • Påslaget i normrenten ved beregning av skattlegging av fordel ved lån i arbeidsforhold økes med 0,25 prosentenheter, slik at normrenten blir mer i tråd med gunstige markedsrenter på boliglån.
  • Satsene for skattefri kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på arbeidsreiser økes til 4,10 kroner per km for reiser inntil 10 000 km og holdes nominelt uendret på 3,45 kroner per km for reiser utover 10 000 km.
  • Den øvre grensen i fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften økes til 500 000 kroner. For godstransport på vei økes grensen til 250 000 kroner.
  • I dag trappes skattefradraget for AFP- og alderspensjonister ned mot samlet pensjonsinntekt, inkludert uførepensjon. Regjeringen foreslår at skattefradraget for pensjonsinntekt fortsatt trappes ned mot uføreytelser.
  • Det innføres overgangsregler ved innføring av den nye uføretrygden. Se Regjeringens faktaark om forslaget
  • Skattebegrensningsregelen er opphevet for flere grupper av skattytere de senere årene. Regjeringen foreslår at regelen også oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.
  • Bilavgifter: Avgiften for å omregistrere kjøretøy reduseres i gjennomsnitt med 35 prosent, vektårsavgiften for tyngre kjøretøy drøyt halveres, engangsavgiften for motorsykler og snøscootere reduseres med 30 prosent i snitt, årsavgiften for campingvogner fjernes og veibruksavgiftene på drivstoff holdes nominelt uendret. Se Regjeringens pressemelding om lettelser i bilavgifter

Det vises til nærmere omtale av forslagene i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.

Klikk her for utskriftsvennleg versjon