Av adv. Per-Ole Hegdahl, NARF


Hovedregelen for verdsettelse av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper finner vi i skatteloven § 4-12 annet ledd. Her bestemmes at ikke-børsnoterte aksjer skal verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessig formuesverdi 1. januar i året før ligningsåret.
For børsnoterte aksjer fastsettes verdien i medhold av skatteloven § 4-12 første ledd til kursverdien 1. januar i ligningsåret.
Vi ser at verdsettelsestidspunktene her er ulike avhengig av om skattyter eier aksjer i børsnoterte aksjer eller ikke børsnoterte aksjer.
For inntektsåret 2008 der selvangivelse skal leveres våren 2009 vil med andre ord ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til verdien pr 1. januar 2008, mens verdien i børsnoterte aksjer verdsettes til verdien pr 1. januar 2009. 
 
I oppgangstider har aksjonærer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper på mange måter en fordel i forhold til aksjonærer med aksjer i børsnoterte selskaper idet verdsettelse av deres aksjer skjer på et tidligere tidspunkt enn for aksjonærer med eierposisjoner i børsnoterte selskaper. Motsatt vil gjelde for nedgangstider der det vil være fordelaktig å få fastsatt formuesverdiene senest mulig, eller nærmest 1. januar i ligningsåret.


For at aksjonærer i ikke-børsnoterte selskaper som blant annet foretar kapitalendringer skal få en riktigere verdifastsettelse er det vedtatt spesielle regler om verdsettelsestidspunkt der det i aksjeselskapet skjer en forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapital ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, der selskapet erverver egne aksjer uten nedskrivning av aksjekapitalen, der aksjeselskapet er stiftet i løpet av inntektsåret ved overgang fra enkeltpersonforetak eller der aksjene er strøket fra notering på børs eller notering på SMB-listen. Regler om dette finner vi i skatteloven § 4-13 og her bestemmes at for de nevnte typetilfeller skal verdien 1. januar i ligningsåret legges til grunn. Dette innebærer at verdsettelsestidspunktet forskyves med 1 år i de i § 4-13 nevnte tilfellene.


Skatteetaten og en del skatterådgivere er nå uenig om det å gjøre små endringer i aksjekapitalen i henhold til de i skatteloven § 4-13 nevnte tilfeller må bli å anse som lovlig eller ulovlig skatteplanlegging. Fra skatteetatens side påberopes gjennomskjæringsregler og anledningen til å sette den foretatte disposisjonen tilside fordi transaksjonen (kapitalendringen) hevdes å være skattemessig motivert og illojal mot skattelovgivningen.


NARF er uenig med skatteetaten i denne saken. Vi mener at det ikke er illojalt å få fastsatt verdien på ikke børsnoterte aksjer mest mulig i samsvar med det som er den faktiske verdien på de samme aksjene. Utgangspunktet i denne saken må tvert om være at skattereglene her er urimelige i resultat fordi de ikke bidrar til å fastsette verdien av ikke-børsnoterte aksjer til reell verdi. På mange måter burde det her være anledning til ”omvendt” gjennomskjæring uten å endre aksjekapitalen. Da det i dagens skatteregler ikke finnes noe som heter ”omvendt” gjennomskjæring, bør det for de tilfeller der aksjonærer velger å tilpasse seg etter skatteloven § 4-13 og på denne måten få redusert formuesverdiene ikke kunne gjennomskjæres. Vår hovedbeegrunnelse for dette synspunktet er at at resultatet her ikke er urimelig, snarere tvert om.


Vi presiserer at NARF ikke kan garantere for at små kapitalendringer som nevnt i skatteloven § 4-13 ikke kan gjennomskjæres. 
 
Har du ut fra egne erfaringer tips og råd som du ønsker å dele med andre vedrørende ovennevnte hører vi gjerne fra deg på: fagsupport@narf.no

Klikk her for utskriftsvennleg versjon