Kjelde: NARF



Formålet med forslaget om elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG) er i første rekke å forenkle innrapporteringen ved at arbeidsgiver ikke skal måtte levere de samme opplysningene flere ganger. NARF har vært en spydspiss for å få i gang endringen. 




I dag rapporterer arbeidsgivere til dels de samme opplysningene om ansettelser, lønn og skattetrekk til både Skatteetaten, NAV og Statistisk Sentralbyrå. Denne rapporteringen skjer til flere ulike tidspunkt og på ulike måter. Med EDAG foreslås en ny felles ordning der arbeidsgiver minst én gang i måneden skal gi inntektsopplysninger osv. om hver enkelt av sine ansatte. Ordningen innebærer at flere av de oppgaver og skjema som i dag blir levert, for eksempel lønns- og trekkoppgaven, faller bort. Det er en forutsetning at opplysningene i all hovedsak blir levert elektronisk, og at det blir produsert av fagsystem på lønns- og personalområdet som arbeidsgiverne benytter. Arbeidsgivere som ikke har slike system vil kunne bruke en internettbasert tjeneste, men det vil også være en avgrenset mulighet til å levere på papir i en overgangsperiode. Det foreslås at ordningen blir regulert i en egen lov. Les mer i Prop. 112 L (2011-2012) kapittel 9.


Det er ikke spesifisert ikrafttredelse for endringen enda, annet enn at den skal tre i kraft fra et årsskifte og tidligst fra 1. januar 2015.


Oppsummering av andre skatte- og avgiftsforslag i det reviderte budsjettet:


Innføring av elektronisk skattekort


Det foreslås innført elektronisk skattekort. Forslaget innebærer endringer i måten skattekort blir distribuert og håndtert på, ved gjennomføring av forskuddstrekk for personlige skattytere. Hensikten er forenklinger.


Rent konkret foreslås det at arbeidsgiver får plikt til å innhente skattekort for sine ansatte direkte fra Skatteetaten. Skattekontorene vil på sin side bli pliktige til å utstede skattekort og gjøre dem tilgjengelig for arbeidsgiverne elektronisk. Videre blir skattyters plikt til å levere skattekort til arbeidsgiver opphevet, og skattyter får innsynsrett i egne skattekortopplysninger. Les mer i Prop. 112 L (2011-2012) kapittel 7.


Det foreslås at arbeidsgivere kan ta i bruk den nye ordningen fra 2013, som vil være et overgangsår. Ordningen settes i kraft fra og med inntektsåret 2014.


Endring i regel om tilleggsskatt og klagerett på ligningen


Det foreslås å endre tilleggsskatten til redusert sats på 10 prosent når skattyter gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, som senere blir gitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre tredjeparter. I dag ilegges det tilleggsskatt med 30 prosent i disse tilfellene. I følge regjeringen er faren for skatteunndragelse mindre i disse tilfellene enn ved andre former for opplysningssvikt, og en regel om 10 prosent tilleggsskatt vurderes som tilstrekkelig sanksjon.


Videre foreslås det å oppheve ligningsloven § 9-2 nr. 7 om at skattyter kan miste retten til å få behandlet sin klage på ligningen dersom han eller hun ikke har overholdt sin opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene. Les mer i Prop. 112 L (2011-2012) kapittel 8.


Nye regler for saksbehandling – eiendomsskatt


Det foreslås nye regler for saksbehandling i saker om eiendomsskatt. Forvaltningsloven skal i utgangspunktet gjelde for behandling av eiendomsskattesaker. Dette gjelder bl.a. reglene om habilitet, rettledning, utredning, rett til å bruke advokat mv., varsel og innsyn.


Unntak blir bl.a. foreslått for begrunnelse av noen typer vedtak, omgjøring mv. Det foreslås at taushetsplikten og retten til å få dekket saksomkostninger skal følge reglene i ligningsloven i steden for reglene i forvaltningsloven. Det foreslås også flere særskilte klageregler for eiendomsskattesaker. Blant annet skal klager bli avgjort av en kommunal klagenemnd.


Det foreslås å innføre en plikt for eier av fast eiendom til å gi opplysninger og medvirke ved taksering i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Til slutt foreslås det en lovteknisk opprydding i lovbestemmelser om fastsetting av skattetakstene, uten at det skal skje en realitetsendring av gjeldende rett. Les mer i Prop. 112 L (2011-2012) kapittel 3.




Gevinstbeskatning – uttak fra norsk beskatningsområde



Det foreslås flere endringer i reglene om rett til å velge utsatt betaling av gevinstskatt ved uttak av fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og gjeld fra norsk beskatningsområde. Skattyterne må uten unntak stille sikkerhet for skattebeløpet og det skal svares renter av skattebeløpet for tiden frem til betaling. Tidsgrensen for bortfall av skatten dersom det ikke skjer en faktisk realisasjon (femårsfristen), skal etter forslaget avvikles. Det samme gjelder forholdet til reduksjon av skatten på grunn av verdifall etter uttaket. Skattytere som hører hjemme utenfor EØS skal ikke lenger ha rett til utsatt skattebetaling i noe tilfelle. Det foreslås også enkelte tilpasninger i reglene knyttet til fradrag for tap, kreditt (fradrag) for gevinstskatt til utlandet, fritaksmetoden for skattlegging av aksjeinntekter o.a. og behandlingen av objekt som på nytt blir tatt inn i norsk beskatningsområde. Les mer i Prop. 112 L (2011-2012) kapittel 2.


For å unngå uønskede tilpasninger foreslås det at de nye reglene skal få virkning for uttak som blir gjennomført fra og med datoen for fremleggelse av proposisjonen, det vil si fra og med 15. mai 2012.


Trygdeavgift på arbeidsgodtgjørelse i landbruket


I statsbudsjettet for 2012 ble trygdeavgiften for næringsinntekt fra jord- og skogbruk økt fra 7,8 til 11 prosent, som er den ordinære trygdeavgiften for næringsinntekt. I den sammenheng foreslås det nå å oppheve særbestemmelsen i folketrygdloven § 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav f om trygdeavgift med 7,8 prosent for godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap innen jord- og skogbruk. Slik arbeidsinnsats vil dermed belegges med ordinær trygdeavgift på 11 prosent. Dette vil ha virkning fra 2012. Les mer i Prop. 112 L (2011-2012) kapittel 4.


Presisering av treprosentregelen i fritaksmetoden


Det foreslås å presisere i treprosentregelen at det ved inntektsføring av utdelinger fra deltakerlignede selskaper, skal gjøres et fradrag som tilsvarer den skatt på overskuddsandel som allerede er ilignet deltakeren ved nettoligningen. Presiseringen fremmer skattemessig likebehandling av utdeling fra deltakerlignede selskaper og utbytte fra aksjeselskaper, og samsvarer med gjeldende fortolkning av regelen. Les mer i Prop. 112 L (2011-2012) kapittel 5.


Vedlegg: 


Klikk her for utskriftsvennleg versjon