Kjelde: NARF




Den som arver en bedrift, vil med dagens regelverk kunne oppføre driftsmidler, varebeholdning mv. til markedsverdi, men ikke høyere enn det beløpet som er lagt til grunn ved fastsettelsen av arveavgiften, jf. skatteloven § 9-7. Dette gjelder selv om den skattemessige verdien på arvelaterens hånd var langt lavere.

Når Regjeringen nå går inn for å bytte ut gjeldende prinsipp om diskontinuitet med kontinuitetsprinsippet, vil arvingen i stedet måtte forholde seg til arvelaters skattemessige inngangsverdi.


Fjerning av arveavgiften vil slå positivt ut for arvinger av aksjefond og aksjer. De har ikke noe å spare på å overføre aksjer før 31.12, da de etter dagens regler har kontinuitet, hvilket innebærer at arvelaters (event. giver ved forskudd på arv) skattemessig inngangsverdi overføres til arvingen for beregning av gevinst ved et senere salg.


Arveavgiftsgrunnlagene, som i dag også benyttes i blant annet gevinstbeskatningen, erstattes med nye skattegrunnlag. Disse vil som hovedregel være arvelaters eller givers inngangsverdier.


Hvis avdøde kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt, skal imidlertid også mottaker kunne selge skattefritt ved arveoppgjøret. Dersom eiendommen beholdes, skal skatt kun betales av eventuell gevinst opptjent i mottakers eiertid (se pressemelding og faktaark om arveavgift og Om fjerning av arveavgift – noen eksempler).


Eksempel:
Dersom arvelater pr nyttår har et næringsbygg i sin næring med nedskrevet saldoverdi på kr 150.000 og markedsverdi på kr 3.000.000, arver arvingen i 2014 saldoverdien på kr 150.000. Hadde arvelater gjennomført et arveforskudd i 2013 til sin sønn, ville arvingen fått nyte godt av den oppjusterte markedsverdien på kr 3.000.000. Dette ville med fullt bunnfradrag gitt kr 239.800 i arveavgift.


Dersom sønnen selger eiendommen i 2014 til markedsverdien, ville han ved arv i 2013 ikke fått noen gevinstbeskatning, da arveavgiftsgrunnlaget ville vært lagt til grunn ved gevinstberegningen.


Dersom arven derimot kommer i 2014 og sønnen bestemmer seg for å selge, vil han få en skattemessig gevinst på kr 2.850.000. Denne beskattes, hvis han viderefører næringen, med både alminnelig skattesats 27 %, trygdeavgift 11,4 % og eventuelt toppskatt (inntil 12 %). Dette gir mellom kr 1.094.400 og kr 1.436.400 i skatt. Arvingen kan med andre ord blir påført en merskatt på opptil 1,2 millioner på å arve i 2014 i stedet for 2013. 


Kan Regjeringen finne på å snu?
Kan Regjeringen endre sitt vedtak når de reelle effektene av prinsippendringene blir mer kjent? Det kan selvsagt skje, men ut fra forarbeidene tyder alt på at de vet prinsippendringen leder til betydelige skatteøkninger. Du finner Regjeringens forarbeid til dette her, jf kapittel 5.3. Vedtak kan endres i ettertid, så det er risiko knyttet til saken.
Diskusjonen fra Stortinget finner du her, jf kapittel 4.2.


Andre relevante artikler:
Arveavgiften forsvinner – dette bør du vite (Skattebetalerforeningen) 
Arveavgift eller gevinst ved generasjonsskifter (Revisorforeningen)
Når inntrer rådigheten for arv og gaver? Skattedirektoratet 19.11.2013

Klikk her for utskriftsvennleg versjon