Videre er det etter innskuddspensjonsloven åpnet for at den ansatte også selv kan innbetale penger til pensjonsordningen. Vi skal nedenfor se litt på hvilke regler som gjelder for ansattes egen sparing til pensjon og skattereglene for denne type spareordninger.


I medhold av lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) § 9 tredje ledd er alle arbeidsgivere som kommer inn under OTP-loven pliktig til å pensjonsspare for sine ansatte med virkning fra 1. juli 2006.  Innskuddet som spares på vegne av de ansatte skal minimum utgjøre 2 prosent av brutto lønn mellom 1 og 12 G (G = folketrygdens grunnbeløp).


I medhold av innskuddspensjonsloven § 5-1 tredje ledd kan det i innskuddsplanen for foretaket fastsettes at de ansatte også skal betale innskudd til pensjonsordningen. Innskuddsplanen for foretaket fastsettes av foretaket og innskuddsplanen må gjelde for alle arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen til foretaket. Innskuddsplanen må med andre ord gjelde for alle ansatte som kommer inn under lov om OTP.


Dersom arbeidsgiver ønsker det kan han gjennom sin styringsrett vedta at alle ansatte skal spare til egen pensjonsalder. Det er ulogisk og heller ikke i arbeidsgivers interesse å pålegge de ansatte denne type sparing mot deres vilje. Innføring av ansattesparing forutsetter derfor i praksis at alle ansatte er enige om å innføre en slik ordning. Denne type ordninger vil trolig primært bli fremforhandlet i forbindelse med lønnsforhandlingene. De ansatte vil bare kunne spare det samme som arbeidsgiver og maksimum 4%. Dersom foretaket legger seg på en minimumsløsning etter OTP-loven (innbetaler 2% av brutto lønn) vil de ansatte maksimum kunne spare det samme – 2% av brutto lønn, jf. innskuddspensjonsloven § 5-6.


Arbeidsgivers rett til fradrag for pliktig sparing etter OTP-loven er regulert i skatteloven § 6-46. Ansattes rett til fradrag i medhold av innskuddspensjonloven er regulert i skatteloven § 6-47 som i bokstav b bestemmer at det gis fradrag for den trygdedes tilskudd til pensjonsordning i arbeidsforhold som omhandlet i skatteloven § 6-46 andre ledd bokstav a. I skatteloven § 6-46 annet ledd bokstav a bestemmes det at arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven og at fradraget omfatter den skattepliktiges andel av årets innskudd. Med ”skattepliktiges andel” menes her arbeidsgivers andel.


I praksis innebærer ovennevnte at dersom de ansatte i et foretak blir enige om en innskuddsplan, hvoretter de også forplikter seg til å pensjonsspare, vil de ansatte kunne kreve fradrag for disse kostnadene. Pensjonssparekostnadene kommer til fradrag i alminnelig inntekt som igjen innebærer at kostnaden blir redusert med 28% hensyntatt skatt. Merk imidlertid at den ansatte ved ansattesparing først må betale skatt på lønn, deretter innrømmes den ansatte fradrag i alminnelig inntekt for sparing i medhold av innskuddsplanen, og til slutt blir pengene beskattet som pensjonsgivende inntekt på den ansattes hånd når han eller hun får pengene utbetalt over 10 år som pensjonist.


Kilde: NARF


Klikk her for utskriftsvennleg versjon