NARF avga sitt høringssvar 7. april 2015. De mest sentrale poengene i høringssvaret kan oppsummeres slik:

  • Utredningen inneholder en rekke forslag, uten at det fremkommer utkast til lov- og forskriftsbestemmelser. Nye høringer blir etter NARFs mening nødvendig når Regjeringen har besluttet hvilke forslag den ønsker å gå videre med.
  • NARF ønsker ikke å gi konkret råd om hva som kan være riktig nivå på skattesats innen selskapssektoren, men støtter Scheel-utvalget i at selskapsskatten bør ligge på et konkurransedyktig nivå.
  • Scheel-utvalget fraråder risikopåslag i skjermingsrenten. NARF påpeker at skjermingssystemet ikke fungerer etter hensikten, og enten bør endres eller eventuelt utgå. (Eksempel: Innskutt egenkapital på kr 100.000 gir 243 kroner i skattereduksjon.)
  • Skattenivået i Norge har i mange år blitt justert med hjelp av minstefradraget, noe de selvstendig næringsdrivende ikke har fått kompensert. Den ubegrunnede høyere skattleggingen av enkeltpersonforetak bør politikerne ta ansvar for å korrigere, f eks ved å innføre et næringsfradrag.
  • Bakgrunnen for Scheel-utvalgets utredning handler til dels om frykten for at inntekter i Norge beskattes i utlandet fremfor Norge, både legitimt og illegitimt. NARF ser viktigheten av å beholde skattefundamentet her i landet, men savner bedre utredning av hvilke konsekvenser forslagene til endringer får for norsk næringsliv.
  • Scheel-utvalget har vurdert flere alternative modeller for å motvirke forskjellsbehandlingen mellom gjeld og egenkapital. Etter NARFs skjønn er det i valg av skatteregime svært viktig å se hen til økonomiske realiteter. Næringslivet i Norge er i stor grad avhengig av lånefinansiering. Skatteutvalget har dessverre, slik vi ser det, i liten grad gått inn i de viktige spørsmålene om hva som finansierer investeringer og hvorfor, men har tilsynelatende hatt et mer teoretisk utgangspunkt. Begrensninger i fradragsrett for reelle rentekostnader vil kunne få alvorlige konsekvenser for viljen og muligheten til å investere i næringsvirksomhet. Dette rammer skatteevneprinsippet direkte. NARF advarer sterkt mot en slik utvikling.
  • Scheel-utvalget flertall foreslår å redusere maksimalt rentefradrag for selskaper fra dagens 5 millioner til én million. NARF mener dagens regelverk bør oppheves, og heller avvente pågående internasjonal utredning på området. 
  • NARF foreslår at grensen for direkte utgiftsføring innenfor saldosystemet økes til kr 50.000, av administrative årsaker. Scheel-utvalget ønsker videreføring av gjeldende grense.
  • NARF advarer mot for store forskjeller i skattesats på kapitalinntekt (20 %) og eierinntekter fra selskaper (41 %). NARF støtter derfor utvalgets mindretall, som gir uttrykk for at skatten på eierinntekter på eiers hånd bør økes mindre enn det flertallet foreslår. Samlet skatt på eierinntekt inklusive selskapsskatt holdes på samme nivå som i 2013, ca. 48,2 %.
  • NARF er i utgangspunktet enig i at skattesystemet ikke bør benyttes til å subsidiere spesielle aktiviteter, eller gi fradrag for utgifter som ikke har direkte tilknytning til opptjening av inntekten. En rekke av fradragene som foreslås fjernet inngår i disse kategoriene.
  • Når det gjelder fradrag for daglig arbeidsreise og besøksreise til hjemmet for pendlere og fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere, mener NARF at disse er i en annen kategori enn de øvrige fradragene som foreslås fjernet. Etter vår oppfatning er disse å anse som direkte kostnader til inntekts ervervelse, og som det derfor må kunne kreves fradrag for.
  • Forslag innenfor mva-området fremstår som svakt utredet, og støttes derfor ikke av NARF.

NARFs høringsarbeid gjennomføres ved at høringssaker diskuteres i NARFs fagutvalg. Fagutvalget består av medlemmer i NARF.

Klikk her for utskriftsvennleg versjon