Kilder:
IMF (International Monetary Fund), Norges Bank og SSB (Statistisk Sentralbyrå)

 

Norge er en liten og åpen økonomi som i stor grad er avhengig av de internasjonale konjunkturene. Det påvirker ikke bare eksportrettet næring, men også bedrifter som har liten eller ingen eksponering mot det internasjonale markedet. Forskjellen på suksess og fiasko for din virksomhet kan ligge i evnen til å tilpasse seg eksterne rammefaktorer som bl.a. oljepris, rentenivå, relativ valutakurs, globale konjunkturer m.m.

Hvordan er så utsiktene til den norske og internasjonale økonomien? Og hva med oljeprisen, den norske kronen og rentenivået?

Internasjonal økonomi
Det ser ut til at den globale økonomiske veksten vil havne på samme nivå i 2018 og 2019 som det foregående året. I oktoberutgaven av “World Economic Outlook” anslår IMF en samlet internasjonal BNP-vekst på 3,7 %, for så et marginalt fall til 3,6 % % i de tre påfølgende årene. Men det ligger også noen usikkerhetsmomenter rundt disse anslagene. Den pågående handelskonflikten og trusler om økte tollsatser kan legge en demper på investeringsviljen, den internasjonale handelen og følgelig den globale veksten. Vi ser også tegn til at pengepolitikken internasjonalt strammes inn, der flere sentralbanker hever sine styringsrenter. Dette skjer parallelt med at den globale gjelden har steget kraftig etter nærmere 10 år med lave renter i kjølvannet av finanskrisen i 2008. I denne sammenhengen ser vi også at fremvoksende økonomier med store underskudd på driftsbalansen skaper uro i valutamarkedet.

Olje og oljeprisen
Oljeprisen har steget kraftig fra rundt 30 USD/fat i 2016 til nærmere 73 USD/fat i dag. Dette skyldes i stor grad høy global etterspørsel, drevet spesielt av India og Kina, samt kutt i oljeproduksjonen blant de samarbeidende landene i OPEC og Russland. Produksjonsbortfall fra bla. Venezuela og reduserte globale oljelagre har også bidratt til oljeprisoppgangen det siste året. Sist, men ikke minst har USAs sanksjoner mot Irans oljeeksport virket særlig prisdrivende de siste månedene. En annen viktig faktor er svovelkravet i shippingindustrien som trer i kraft fra januar 2020 (IMO 2020). Dette vil trolig føre til økt etterspørsel etter lettolje med lavt svovelinnhold, som typisk er å finne på norsk sokkel. Men det råder flere usikkerhetsmomenter i oljemarkedet: Hvor lenge vil OPEC og Russland opprettholde sin kuttavtale? Hvor mye vil den amerikanske oljeproduksjonen stige når flaskehalsen med rørkapasitet bedres de neste par årene? Vil en høyere oljepris redusere etterspørselen etter olje? Foreløpig er det frykt for bortfall av oljeproduksjon og redusert oljetilbud som rår markedet, hvilket bidrar til å holde oljeprisen oppe. Men vi ser nå tegn til lavere etterspørselsvekst internasjonalt, nettopp grunnet høyere oljepris. Høy oljepris er isolert sett positivt for norsk oljenæring, og ikke minst for norsk økonomi generelt.

Godt driv i norsk økonomi
Den norske økonomien ser ut til å vokse videre. Dette kan i stor grad forklares med den internasjonale konjunkturoppgangen, og ikke minst fallende arbeidsledighet hos de fleste av våre handelspartnere. Norges Bank venter en vekst i BNP på rundt 2 % de neste par årene. SSB på sin side anslår en BNP-vekst på 1,8 % og 2,1 % for hhv. 2018 og 2019, men har et noe mer optimistisk anslag for 2020 med en BNP-vekst på 2,6 %. Den forventede økonomiske veksten vil bl.a. bli drevet av høyere oljeinvesteringer og en relativt høy oljepris som trolig vil kompensere for de reduserte boliginvesteringene nasjonalt. Videre ventes en ytterligere bedring i arbeidsmarkedet med noe stigende sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Dette vil kunne øke lønnsveksten og den disponible inntekten for de fleste husholdningene. Isolert sett vil dette kunne virke positivt på konsumet men grunnet utsikter til stigende renter, antas konsumveksten likevel å bli moderat fremover. Veksten i boligprisene antas å flate ut, der høyere inntekt virker prisdrivende og lavere befolkningsvekst og økte rentekostnader vil kunne være prisdempende.

Renter og rentenivå
Som et resultat av den relativt gode økonomiske veksten i Norge har Norges Bank for første gang på over 7 år hevet styringsrenten, dog fra et lavt nivå på 0,50 % til 0,75 %. Sentralbanken har videre signalisert en sannsynlig renteoppgang i første kvartal 2019, for deretter å øke renten gradvis til ca. 2 % i slutten av 2021. De fleste markedsaktørene venter videre at pengemarkedsrenten vil øke i takt med stigende styringsrente fremover. Økende pengemarkedsrente betyr at innlånskostnader for bankene øker, som etter alle solemerker vil velte kostnaden over på husholdningene og foretakene i form av økte utlånsrenter. SSB og Norges Bank har derfor anslått at en gjennomsnittlig boliglånsrente vil være i nærheten 4 % i 2021.

Valuta og den norsk kronen
Utsikter til god vekst i norsk økonomi med relativt høy oljepris og stigende renter er fundamentale forhold som isolert sett skulle tilsi en styrking av den norske kronen de neste årene. Norges Bank har derfor lagt til grunn at den norske kronen vil styrke seg mot de fleste valutaer fremover. Dette vil kunne redusere konkurranseevnen til eksportrettet industri. Derimot har vi det siste året erfart at den norske kronen ikke har styrket seg vesentlig i takt med den stigende oljeprisen, særlig i tider hvor det har vært markedsuro. I slike perioder har mange markedsaktører søkt mot såkalte «trygge havner» som amerikanske dollar, sveitsiske franc og japanske yen og vekk fra typiske råvareøkonomier som f.eks. den norske økonomien. I tilfeller med høy markedsuro og utsikter til eskalerende handelskonflikt er det derfor ikke utenkelig at den norske kronen forblir relativt lav, selv om oljeprisen er på et nivå som alene skulle tilsi en kronestyrking.

Hvordan er utsiktene i vår region?
I følge Norges Bank Regionale Nettverk er utsiktene gode for den økonomiske utviklingen det neste året for fylkene Møre & Romsdal og Sogn og Fjordane:

  • Det er antas god vekst i investeringene de neste 12 månedene.
  • Utsikter til noe høyere produksjonsvekst de neste 6 månedene.
  • Stabilt arbeidsmarked og noe økning i sysselsettingen.

Konklusjon
Det ser ut til at den økonomiske veksten nasjonalt vil være på et stabilt nivå de neste par årene, også i vår region. Likevel er ikke himmelen helt skyfri. Økt proteksjonisme internasjonalt kan legge en demper for eksportveksten, bl.a. gjennom økt toll på norske varer. Redusert handel internasjonalt kan dempe veksten globalt og føre til lavere oljepris. Dette vil igjen kunne skape negative ringvirkninger for den norske økonomien. Det rår også en usikkerhet rundt husholdningenes tilpasning til stigende renter. Etter en lang periode med lave renter og tiltakende gjeldsbelastning blant husholdningene vil effekten på konsumet av økte renter trolig være sterkere enn ved tidligere renteøkninger.

 

Lurer du på hvordan makroforhold kan påvirke din bedrift?
Klikk her for å ta kontakt eller avtale et møte.

Klikk her for utskriftsvennleg versjon