Kjelde: NARF

2015-utgaven av den årlige SKD-meldingen om arbeidsgiveravgiften finner du ved å klikke her

Her er noen vesentlige endringer i forhold til SKD-melding nr 4/14:

Ambulerende virksomhet – aktivitet i kalendermåneden skal vurderes
Avgiftsvedtaket § 1 fjerde ledd gjør unntak fra hovedregelen om at satsen i registreringskommunen skal anvendes ved beregning av arbeidsgiveravgift. Dersom «hoveddelen av arbeidstakerens arbeid» er utført i «en annen sone enn der virksomheten drives, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres», skal satsen i sonen hvor arbeidet er utført brukes på en tilsvarende del av lønnsutbetalingen. Unntaket er særlig relevant for ambulerende virksomhet. Det følger av avgiftsvedtaket § 1 fjerde ledd annet punktum at «(d)et samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen arbeidsgiver anses å drive virksomheten».

Det fremgår av avgiftsvedtaket at med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. Med avgiftstermin forstås her kalendermåned.

Det er med andre ord ikke lenger den gamle tomånedlige avgiftsterminen som er avgjørende. Endringen skyldes innføringen av a-ordningen.

Presiseringer om sektorunntatt virksomhet
I fjor sommer ble reglene om differensiert arbeidsgiveravgift endret, noe som skyldtes at ESA vedtok ny retningslinjer for regionalstøtte. Endringene fikk virkning fra 1. juli 2014. De nærmere konsekvenser ble omtalt i SKD-melding nr 4/14. I SKD-melding nr 1/15 gir Skattedirektoratet ytterligere presiseringer om konsekvensene av det nye regelverket, og da særlig knyttet til avgrensningen av enkelte sektorunntak. 

I SKD-meldingen viser Skattedirektoratet til at en arbeidsgiver som driver virksomhet innenfor en unntatt næringssektor, skal som utgangspunkt benytte høy sats (14,1 pst) i alle soner. Dette gjelder også hvor kun en liten del av den totale virksomheten er innenfor sektorunntaket. Enhver sektorunntatt aktivitet vil i utgangspunktet føre til at arbeidsgiver må benytte høy sats på alle lønnskostnader. ESAs retningslinjer åpner ikke for at man opererer med en konkret nedre grense for hva som skal anses som en aktivitet i denne sammenheng. Det er derfor veldig viktig at arbeidsgiver vurderer hver enkelt aktivitet som utføres i virksomheten, og tar stilling til om en eller flere av disse faller inn under et sektorunntak. Det er faktiske aktiviteter som er avgjørende, ikke hvilken næringskode arbeidsgiver er registrert under i Enhetsregisteret. 

Det er likevel gjort unntak for arbeidsgivere med virksomhet som faller dels innenfor og dels utenfor sektorunntakene (blandet virksomhet), forutsatt at de har et klart regnskapsmessig skille mellom omfattede og sektorunntatte aktiviteter. Arbeidsgiver kan da likevel benytte differensierte satser på lønnskostnadene som knytter seg til de aktivitetene som er omfattet av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. 

Se mer om dette temaet i SKD-meldingens kapittel 4 og 5. 

Fribeløpsordningen
Det er i avgiftsvedtaket for 2015 foretatt en økning av det generelle fribeløpet fra kr 450 000 til kr 500 000. For godstransport på vei er fribeløpet økt fra kr 225 000 til kr 250 000, se mer i meldingens kapittel 6. 

Fra og med 1. juli 2014 kan det kun tildeles ett fribeløp pr. konsern. Et konsern har altså bare krav på ett fribeløp, selv om det innenfor det enkelte konsern er registrert flere juridiske enheter som driver virksomhet i sone 1a eller som er omfattet av et sektorunntak. Innrapportering og betaling av arbeidsgiveravgift foretas imidlertid av den enkelte juridiske enhet, og ikke på konsernnivå. Hvert foretak i konsernet må derfor ved innberetningen opplyse om hvor mye av fribeløpet som er benyttet andre steder i konsernet. 

Klikk her for utskriftsvennleg versjon