Kjelde: NARF




Skatt på alminnelig inntekt
Stoltenberg II-regjeringen foreslo å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 prosent til 27 prosent kun for selskaper. Skattesatsen for personer ble holdt uendret på 28 prosent. Ulike satser inviterer til tilpasninger og er ingen god løsning. Regjeringen foreslår derfor at satsen på alminnelig inntekt reduseres til 27 prosent både for selskaper og personer. På den måten reduseres det norske skattenivået generelt og man vil få mer igjen for å arbeide, spare og investere.


Skatt på formue
Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,1 prosentenhet til 1 prosent. Stoltenberg II-regjeringens forslag til grunnlagsutvidelser og økning i bunnfradraget i formuesskatten til 1 million kroner (2 millioner kroner for ektepar) opprettholdes.


Arveavgift
Arveavgiften fjernes. Det letter likviditetsbelastningen ved generasjonsskifte i familiebedrifter og er en stor forenkling for skattyterne. De administrative kostnadene for Skatteetaten reduseres. Arveavgiftsgrunnlagene, som i dag også benyttes i blant annet gevinstbeskatningen, erstattes med nye skattegrunnlag. Disse vil som hovedregel være arvelaters eller givers inngangsverdier. Hvis avdøde kunne solgt sin bolig eller fritidsbolig skattefritt, skal imidlertid også mottaker kunne selge skattefritt ved arveoppgjøret. Dersom eiendommen beholdes, skal skatt kun betales av eventuell gevinst opptjent i mottakers eiertid (se pressemelding og faktaark om arveavgift).


Øvrig næringsbeskatning
Fradrag for renter mellom nærstående selskap


Regjeringen opprettholder i hovedsak den forrige regjeringens forslag om å avskjære fradrag for rentekostnader som overstiger 30 prosent av selskapets resultat før skatt, renter og avskrivninger. Forslaget vil motvirke at flernasjonale selskap flytter overskudd ut av landet og dermed reduserer skatten som betales til Norge. Regjeringen foreslår å heve terskelen for hvor store netto renter et selskap må ha for at de skal kunne få begrenset fradrag, fra 3 til 5 millioner kroner (se faktaark).


Startavskrivninger


Regjeringen opprettholder forslaget om å innføre startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Regjeringen vil samtidig sette i gang et arbeid med å vurdere avskrivningsreglene i lys av verdifall på driftsmidlene.


Skattefunn


Regjeringen opprettholder utvidelsene i Skattefunnordningen foreslått av den forrige regjeringen. I tillegg heves beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling fra 5,5 til 8 millioner kroner. Samlet gir forslagene en bred utvidelse i Skattefunnordningen som kommer alle brukere av ordningen til gode. Dette legger til rette for mer egenutført og innkjøpt forskning og utvikling.


Boligsparing for unge (BSU)
I tråd med regjeringserklæringen utvides ordningen med boligsparing for unge (BSU). Målet med ordningen er å hjelpe unge til å skaffe seg bolig. Regjeringen foreslår å øke høyeste årlige sparebeløp som gir skattefradrag til 25 000 kroner. Taket for samlet sparing i BSU økes til 200 000 kroner.


Minstefradrag
Den forrige regjeringen foreslo å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd med 2 prosentenheter. Det kommer lønnstakere og trygdede med lave inntekter til gode. Regjeringen øker minstefradraget i lønn og trygd med ytterligere 1 prosentenhet til 43 prosent. Samtidig økes satsen i minstefradraget i pensjon med 1 prosentenhet til 27 prosent.


Forenklinger
Regjeringen ønsker å forenkle skatte- og avgiftssystemet. Derfor trekker Regjeringen den forrige regjeringens forslag om å endre reglene om botid i gevinstbeskatningen av bolig. Den foreslåtte botidsmodellen framstår som et komplisert regelverk. Derimot opprettholdes forslaget om å legge om beskatningen av elektroniske kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver. Det samme gjelder forslaget om å forenkle dagens beskatning av mengdegjeldsbrev med underkurs.


Scheel-utvalget
Å redusere satsen på alminnelig inntekt til 27 prosent og begrense fradrag for renter til nærstående er et første skritt i en nødvendig tilpasning av selskapsskatten til den internasjonale utviklingen. Det kan bli behov for ytterligere satsreduksjoner og andre tiltak for å gjøre selskapsskatten mer robust. Scheel-utvalget er bedt om å vurdere dette nærmere. Utvalgets mandat forutsetter imidlertid at forslagene skal være provenynøytrale. Siden Regjeringen vil redusere skatte- og avgiftsnivået, vil Finansdepartementet be utvalget vurdere også samlede forslag som gir netto skattelettelser. Utvalget vil også bli bedt om å vurdere avskrivningsreglene.


Andre forslag



  • Regjeringen opprettholder forslaget om å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. Regjeringen vil framheve at endringen kan stimulere flere innvandrerkvinner til å ta arbeid utenfor hjemmet og dermed styrke integreringen. 2 av 3 ektepar som ble lignet i klasse 2 i 2011 der eldste ektefelle var under 62 år, bestod av minst én innvandrer.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å skattlegge overgangsstønaden som lønn for nye mottakere. Overgangsstønaden for nye mottakere økes til 2,25 G, mot 2,36 G i den forrige regjeringens forslag. Dermed bedres arbeidsinsentivene samtidig som en ny enslig forsørger som mottar full overgangsstønad og ikke har andre inntekter, likevel får samme inntekt etter skatt som med dagens regler.
  • Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2013-regler. Utgiftsøkningene i budsjettforslaget til Stoltenberg II-regjeringen som følger av utfasingen, reverseres. Regjeringen vil utrede en ny og administrativt enklere ordning som skal være særlig innrettet mot å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet.
  • Regjeringen vil ikke øke avgiften på elektrisitet slik regjeringen Stoltenberg II foreslår. Dermed slipper en husholdning med gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk en økning i strømregningen på om lag 250 kroner.
  • Regjeringen foreslår å øke trygdeavgiftene med 0,4 prosentenhet. Økningen må ses i sammenheng med reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt på 1 prosentenhet. Skattefradraget for pensjonister tilpasses de øvrige satsendringene slik at en minstepensjonist fortsatt ikke betaler skatt.
  • Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent holdes i tråd med regjeringserklæringen nominelt uendret på 3850 kroner. Videre utvides retten til å få fradrag for fagforeningskontingent til å gjelde alle fagforeninger, ikke bare fagforeninger som er tilsluttet en hovedsammenslutning. Denne utvidelsen får virkning fra og med inntektsåret 2013.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å sette et tak for fradragsretten for reiseutgifter som vil begrense fradraget for de aller lengste arbeidsreisene og pendlerreisene.
  • Påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1,25 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån. Dette er en økning på 0,25 prosentenhet sammenlignet med den forrige regjeringens forslag. Endringen bidrar til mer skattemessig likebehandling av arbeidstakere som får rentefordel gjennom rimelige lån fra arbeidsgiver og arbeidstakere som kun får ordinær lønn.
  • Grensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner og for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem eller fritidsbolig økes fra 4000 til 6000 kroner, som i den forrige regjeringens forslag.
  • Regjeringen trekker forslaget om å lønnsjustere jordbruksfradraget og å øke fiskerfradraget. Begge disse fradragene foreslås videreført nominelt.
  • Enkelte andre beløpsgrenser mv. holdes også nominelt uendret fra 2013 til 2014, i tråd med den forrige regjeringens forslag. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for å betale trygdeavgift, særskilt fradrag i Nord-Troms og Finnmark, fradraget for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms, sjømannsfradraget og nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å øke de skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Godtgjørelsen blir dermed skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene.
  • Regjeringen beholder forslaget om at personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, skal ha fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å utvide det betingete skattefritaket ved ekspropriasjon i landbruket til å gjelde erverv av, eller påkostning på, areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet.
  • Produktavgiften i fiskerinæringen økes fra 3,0 prosent til 3,3 prosent, en reduksjon på 0,3 prosentenhet sammenlignet med den forrige regjeringens forslag.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å innføre skatteplikt for kommunenes konkurranseutsatte avfallsvirksomhet.
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å endre oppkrevingsmetoden ved innenlands omsetning av gull slik at ansvaret for beregning og betaling av merverdiavgift flyttes fra selger til kjøper (omvendt avgiftsplikt).
  • Regjeringen opprettholder forslaget om å redusere tinglysningsgebyrene til kostnadsriktig nivå. Staten bør ikke ta mer betalt for å levere tjenester til publikum enn det koster å produsere dem. De foreslåtte endringene i sektoravgifter og andre gebyrer opprettholdes også.
  • Regjeringen opprettholder den forrige regjeringens forslag om å øke avgiftene på klimagasser, men reverserer den foreslåtte økningen i satsene for CO2-utslipp i engangsavgiften for biler.
  • Etter at Nasjonalbudsjettet 2014 ble lagt fram er anslaget for konsumprisvekst fra 2013 til 2014 oppjustert med 0,3 prosentenhet, til 1,9 prosent. For å opprettholde det samme reelle avgiftsnivået som den forrige regjeringen er det foreslått at alle mengdeavgiftssatser blir justert opp tilsvarende.

Klikk her for utskriftsvennleg versjon