Kjelde: NARF
 



Pressemelding:


Kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata er helt sentrale deler av skatteetatens kontrollvirksomhet. Det har vært stor variasjon mellom skatteregionene med kontrollen av næringsdrivende og selskapers selvangivelser, samtidig som kontrollen av grunnlagsdata har vært lavt prioritert. – Det er viktig at skatteetaten styrker innsatsen på disse områdene, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.



Dokument 3:11 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata ble overlevert Stortinget 12. august 2010.


Ved ligningsbehandlingen skal skatteregionenes kontroller både bidra til å avdekke feil og mangler og ha preventive effekter. Riksrevisjonens undersøkelse viser at omfanget av kontrollen med selvangivelsene for næringsdrivende og selskaper varierer til dels betydelig mellom skatteregionene. Det framgår videre at effektene av disse kontrollene har blitt vesentlig redusert fra 2007 til 2009. Antall næringsdrivende og selskaper som har fått endring i alminnelig inntekt, har gått ned. De beløpsmessige endringene har i perioden blitt redusert fra 2640 mill. kroner til 870 mill. kroner. En nedprioritering av slike kontroller kan medføre at korrekt skatt ikke blir fastsatt.


Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse omfatter lønntakere, pensjonister og næringsdrivende. Undersøkelsen viser at kontrollen med opplysningene som danner grunnlaget for forhåndsutfylt selvangivelse (grunnlagsdata) ikke har hatt det omfanget og den kvaliteten som har vært forutsatt. De forhåndsutfylte selvangivelsene omfatter stadig flere typer grunnlagsdata. Innføringen av leveringsfritak gjør at kontrollen med grunnlagsdata har blitt enda viktigere for å sikre korrekt ligning. For den enkelte skattyter kan det være vanskelig å kontrollere om de forhåndsutfylte opplysningene er korrekte, samtidig som skatteetatens etterfølgende kontroll av selvangivelsene ikke nødvendigvis fanger opp feil og mangler ved grunnlagsdataene.


– Betydningen av at skatteetaten forsterker kontrollen av grunnlagsdata er stor, sier Kosmo.


Undersøkelsen viser også at det er risiko for at like saker blir behandlet ulikt i skatteetaten. Dette gjelder både hvorvidt det er skatteplikt og beløpenes størrelse. 


– Det er viktig at skatteetaten fortsetter arbeidet med å heve kompetansen i etaten, og at Skattedirektoratet og Finansdepartementet gir arbeidet med regelverksforenklinger stor oppmerksomhet, avslutter Jørgen Kosmo.


Finansdepartementet gir i sitt tilsvar uttrykk for at undersøkelsen er oversiktlig og relevant, men understreker at funnene bør settes inn i en større sammenheng, blant annet i forhold til ressursbruk til andre typer kontroller og til andre funksjoner i etaten. Departementet mener også at resultatene av undersøkelsen bør ses i sammenheng med omorganiseringen av skatteetaten fra januar 2008.


Riksrevisjonens rapport finner du her.


Skattedirektøren kommenterer kritikken.

Klikk her for utskriftsvennleg versjon