Kjelde: NARF




Her en oppsummering av forslagene:


Merverdiavgift og fast eiendom
Det foreslås endringer i merverdiavgiftsregelverket for frivillig registrering av næringsdrivende og offentlig virksomhet som leier ut bygg eller anlegg. Forslaget innebærer at kravet til søknad om frivillig registrering for allerede avgiftsregistrerte utleiere av bygg eller anlegg blir fjernet. Det vil med andre ord si at virksomheter som allerede er alminnelig mva-registrert ikke lenger må sende en eksplisitt søknad for å bli frivillig registrert for den delen av virksomheten som gjelder utleie. For slike utleiere vil det være tilstrekkelig at leieforholdet faktisk er behandlet som om det er merverdiavgiftspliktig. Dette er en viktig endring som NARF har gått i bresjen for, med tanke på å bøte på de uheldige utslagene vi har erfart under dagens regler.  


I tillegg fremmes det forslag om endring i virkningstidspunktet for når den frivillige registreringen skal gjelde fra, slik at utleier får ytterligere seks måneder på å sørge for at utleien kan behandles med merverdiavgift. 


Forslagene er for øvrig i samsvar med de forslag som ble fremmet i høringsnotat 24. september 2013, bortsett fra at også frivillig registrering for bortforpaktere av landbrukseiendom og utleiere av jordbruksareal uten bygninger blir omfattet.


For en nærmere omtale, se Prop. 94 LS (2013-2014) kapittel 4.


Skattelistene
Det foreslås innstramminger i reglene om offentlige skattelister. Skattelisten skal fortsatt være tilgjengelig for publikum på skatteetaten.no, men skattyter skal kunne se hvem som har søkt på han eller henne i skattelisten.


Ordningen innføres for å styrke vernet av skattyters privatliv. 


Pressen vil fortsatt få en elektronisk kopi av skattelisten. Det foreslås at Skatteetaten gir informasjon på sine nettsider om hvilke medier som får kopi. 


For nærmere omtale, se Prop. 94 LS (2013-2014) kapittel 8.4.


NARF har støttet at offentliggjøringen av skattelistene begrenses.


Innsyn aksjonærregisteret
Regjeringen forteller at de er for innsyn i aksjonæropplysninger, men at opplysningene i aksjonærregisteret ikke anses egnet i så henseende. Det vises til at opplysningene er innhentet for annet formål (skatteformål) og heller ikke er tilstrekkelig løpende oppdatert. Det foreslås derfor å endre offentlighetsloven slik at det klarere fremgår at det kan gjøres unntak fra innsyn for opplysninger som er gitt til skattemyndighetene med hjemmel i ligningsloven § 5-7, slik at Skattedirektoratet klart kan avslå krav om innsyn i direktoratets aksjonærregister.  


Samtidig som det stenges for innsynsrett i aksjonærregisteret, understreker Regjeringen at de er for åpenhet om eierskap i norske virksomheter. I den anledning minnes det om aksjeselskapenes plikt til å registrere og holde fortløpende oversikt over aksjonærene gjennom aksjeeierboken. For å bidra til meroffentlighet er Regjeringen vage på hvilken løsning de ser for seg, utover at Regjeringen ikke ønsker å pålegge de næringsdrivende økte rapporteringsbyrder. Regjeringen vil derfor utrede hvordan de kan bidra til å skape meroffentlighet om eierforhold i norske virksomheter.


For nærmere omtale, se Prop. 94 LS (2013-2014) kapittel 8.5


NARF har tidligere uttalt at aksjonærregisteret bør erstatte dagens aksjeeierbok, samtidig med at opplysningene i aksjonærregisteret gjøres offentlig tilgjengelige. NARF tar Regjeringens opplysninger om at aksjonærregisteret ikke er godt egnet til å innsamle og utlevere opplysninger om eierforhold i norske aksjeselskaper til etterretning. NARF er som Regjeringen for meroffentlighet, under forutsetning av at norske virksomheter ikke påføres nye administrative byrder. NARF vil følge opp dette arbeidet freomver. Ønsker du å lese NARFs høringsbrev til forslaget om redusert innsyn i aksjonærregisteret kan du gjøre det her.


Differensiert arbeidsgiveravgift
Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift må endres fordi EU-kommisjonen og EFTAs overvåkings­organ (ESA) har vedtatt nye retnings­linjer for regionalstøtte. De nye retnings­linjene gjelder fra 1. juli 2014. Revidert ordning ble notifisert til ESA i mars.


Rundt påsketider ble det også kjent at EU-kommisjonen vurderer å gi bestem­melser om sektordefinisjoner i de nye reglene for gruppeunntatt støtte (GBER), og at dette kan få betydning for sektorbegrensningene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.


Det er forventet avklaringer fra EU/EØS i slutten av mai. Finansdepartementet vil derfor legge fram en egen proposisjon med forslag til avgiftsvedtak og eventuell kompensasjon når spørsmålene om sektorbegrensningene er mer avklart i EU/EØS. For nærmere omtale av den differensierte arbeidsgiveravgiften, se Meld. St. 2 (2013-2014) kapittel 4.2.


Regjeringen foreslår å etablere en hjemmel for å offentliggjøre statsstøtte i form av redusert differensiert arbeidsgiveravgift.For nærmere omtale av hjemmel for å offentliggjøre statsstøtte, se Prop. 94 LS (2013-2014) kapittel 9.


Båtmotoravgift
Det foreslås å oppheve båtmotoravgiften fra 1. juli 2014. Dette gjelder motorer til fritidsbåter med minst 9 hestekrefter.

Regjeringen forteller at avgiften er forholdsvis ressurskrevende for avgiftsmyndighetene og gir heller ikke store inntekter til staten. Fjerning av avgiften kan bidra til raskere utskifting til nyere, mer drivstoffgjerrige og miljøvennlige båtmotorer. Det foreslås en overgangsordning slik at avgift kan refunderes for forhandlere som har ubrukte motorer på lager.


For nærmere omtale, se pressemelding og Prop. 94 LS (2013-2014) kapittel 5.


El-avgift for treforedlingsindustrien
Vanlig industri har i dag redusert sats (0,45 øre per kWh) for kraft til bruk i produksjonsprosesser, og energiintensive treforedlingsbedrifter som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram har i dag fullt fritak for kraft til bruk i produksjonsprosesser. Disse ordningene er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) som offentlig støtte fram til 30. juni 2014. Den reduserte satsen til industrien blir videreført. Regjeringen vil notifisere til ESA en videreføring av ordningen for treforedlingsindustrien. Fra 1. juli 2014 blir det innført redusert sats (0,45 øre per kWh) for treforedlingsindustrien som en foreløpig ordning fram til eventuell godkjenning fra ESA foreligger. Dersom ESA godkjenner videreføring av fritaket fra 1. juli, vil treforedlingsindustrien få avgiften refundert.

For nærmere omtale, se Prop. 94 LS (2013-2014) kapittel 7.


Rederiskatteordningen – solidaransvar for arbeidsgiverforpliktelser
Rederiers solidaransvar for arbeidsgiverforpliktelser innebærer at rederiene er ansvarlige på linje med arbeidsgiver, blant annet for arbeidstakernes rett til lønn og feriepenger. I Revidert foreslås det at inntekter fra dette garantiansvaret skal beskattes på samme måte som finansinntekt innenfor rederiskatteordningen.Skatteplikten er likevel begrenset til å gjelde inntekter fra solidaransvar som knytter seg til arbeidstakere i ikke tillatt virksomhet eller arbeidstakere om bord på ikke tillatte fartøy. Kostnader og tap tilknyttet solidaransvaret er fradragsberettiget.


For nærmere omtale, se Prop. 94 LS (2013-2014) kapittel 3.


Petroleumsskatt – endringer i overgangsregel til friinntektsreduksjon
Regjeringen foreslår å utvide overgangsregelen til friinntektsendringen for samlet prosjekt for utbygging og transport. Videre foreslås en endelig tidsbegrensning for overgangsregelen.


For nærmere omtale, se Prop. 94 LS (2013-2014) kapittel 2.


Lenker
Regjeringens budsjettside: www.statsbudsjettet.no/Revidert-budsjett-2014/

Klikk her for utskriftsvennleg versjon