Departementet mener det er betydelige problemer knyttet til registrering og kontroll av uttak for selvstendig næringsdrivende, og foreslår derfor at beskatningen ikke baseres på uttak. Dette i motsetning til selskapsbeskatningen, hvor det er uttak som utløser ekstrabeskatning (jf. aksjonærmodellen og deltakermodellen).


Overskudd fra virksomheten skal fortsatt skattlegges som alminnelig inntekt med 28 prosent. I tillegg skal overskuddet etter fradrag for skjermingsfradrag og lønnsfradrag skattlegges løpende som personinntekt, det vil si med trygdeavgift og eventuell toppskatt.


Skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere verdien av virksomhetseiendeler med en skjermingsrente. Skjermingsrenten skal etter forslaget fastsettes på samme måte som for de øvrige foretaksformene, det vil si som gjennomsnittlig rente på 5-årige statsobligasjoner i inntektsåret, regnet før skatt. Departementet foreslår imidlertid at gjeld til finansinstitusjoner skal skjermes med faktisk gjeldsrente. Dette vil gi økt likebehandling mellom foretaksformer, og vil i mange tilfeller være gunstig, ikke minst for foretak i etableringsfasen med høy gjeldsgrad.


Departementet foreslår også at det ekstra fradraget for lønnskostnader (lønnsfradraget) skal videreføres. Lønnsfradraget innebærer at kostnaden ved å ha ansatte i virksomheten reduseres for selvstendig næringsdrivende.


Hvem gjelder Foretaksmodellen for?
Foretaksmodellen skal etter forslaget gjelde for alle enkeltpersonforetak. For at det skal foreligge et enkeltpersonforetak, må en fysisk person drive en aktivitet av en viss varighet og omfang. Aktiviteten må være egnet til å gi overskudd, og aktiviteten må drives for eierens egen regning og risiko.


Et sentralt spørsmål ved vurderingen av om det foreligger et enkeltpersonforetak vil være om det utøves en aktivitet av en slik varighet og omfang at den kan karakteriseres som virksomhet i skattelovens forstand. Kravet til aktivitet innebærer at det må avgrenses mot passiv kapitalforvaltning. Departementet foreslår ingen endringer i gjeldende rett på dette punkt.


Ved vurderingen av om virksomhetskravet er oppfylt, har det ingen betydning om det er eieren selv eller andre, for eksempel ansatte, som har utøvet den aktuelle aktivitet. Det har altså ingen betydning hvem som har utøvet aktiviteten. Dette innebærer også at det ikke har betydning om eierens aktivitet er mindre enn 300 timer eller om den er mindre enn sporadisk. Forslaget innebærer at næringsdrivende vil kunne opptjene rettigheter i folketrygden selv om en ikke deltar aktivt i driften.


Forslaget vil normalt innebære en skjerpelse i beskatningen for eiere som tidligere ikke har deltatt i driften av virksomheten sin.


Nærmere om skjermingsgrunnlaget
Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget må det tas utgangspunkt i foretakets totalkapital fratrukket finansobjekter, på samme måte som ved fastsettelsen av kapitalavkastningsgrunnlaget etter gjeldende delingsmodell.


Skatteloven § 12-13 annet ledd har i bokstav a regler om hvilke eiendeler som inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget. Bokstav b har regler om at eiendeler som benyttes til velferdstiltak m.v. ikke skal regnes med, mens bokstav c har regler om at visse leverandørkreditter og forskuddsbetaling fra kunder skal trekkes ut av kapitalavkastningsgrunnlaget. Bokstav d har regler om verdsettelse. Departementet finner at reglene om fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget kan bygges opp etter mønster av denne bestemmelsen.


Følgende eiendeler skal etter gjeldende rett inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget, se skatteloven § 23-24 annet ledd bokstav a:



  1. varige og betydelige driftsmidler,
  2. varer,
  3. kundefordringer,
  4. ervervet forretningsverdi og annet ervervet immaterielt formuesobjekt. Kapitalavkastningsgrunnlaget kan tillegges forsknings- og utviklingskostnader i den utstrekning de ikke er skattemessig fradratt.

Dette vil være eiendeler som inngår i selskapets totalkapital. Normalt vil det være grunnlag for å balanseføre disse eiendelene. Finansposter tas ikke med i kapitalavkastningsgrunnlaget og foreslås heller ikke tatt med i skjermingsgrunnlaget.


Departementet foreslår at skjermingen for gjeld som er tatt opp i finansinstitusjon eller ved mengdegjeldsbrev skal gjennomføres på grunnlag av de faktiske gjeldsrenter. Denne typen gjeld må dermed trekkes ut av skjermingsgrunnlaget. Det samme foreslås for alle leverandørkreditter og forskuddsbetalinger fra kunder.


Verdsettelsen av skjermingsgrunnlaget bør som utgangspunkt kun baseres på skattemessig verdi, mens historisk kostpris og ligningsverdi skal benyttes for ikke-avskrivbare eiendeler. Den begrensede muligheten til å legge regnskapsmessig verdi til grunn foreslås videreført. Etter departementets vurdering bør verdsettelsen ikke baseres på takst og ikke på forsikringsverdi.


Skjermingsrenten
Departementet foreslår at skjermingsrenten fastsettes på grunnlag av årsgjennomsnittet av 5-årige statsobligasjonsrenter. I motsetning til i aksjonærmodellen foreslås at renten regnes før skatt for enkeltpersonforetak.


Beregningen av skjermingsrenten skal ikke kunne medføre at grunnlaget for ekstrabeskatningen i enkeltpersonforetak overstiger den alminnelige inntekten fra foretaket.


Effekt i forhold til dagens delingsmodell
Isolert anslås skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende å øke skattene med anslagsvis 200 millioner kroner på årsbasis. Innstrammingen skyldes i all hovedsak at de særskilte takreglene oppheves.


For nærmere informasjon om forslaget vises til Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) kapittel 2

Klikk her for utskriftsvennleg versjon