Kjelde: NARF og Skatteetaten | Skattinfo 1/2015

Reelt lån eller endelig uttak
Ved utbetalinger fra et selskap er utfordringen å avgjøre om det er et reelt lån, eller om det er et endelig uttak som skal beskattes som lønn og/eller utbytte.

Skattekontoret vurderer forholdet på bakgrunn av de bevis som framlegges. Utbetalinger til aksjonær og/eller daglig leder anses i utgangspunktet som lønn eller utbytte, og det er skattyter som må bevise at det faktisk foreligger et låneforhold (se Vrybloed-dommen – Utv. 1998/630).

Viktige elementer ved denne vurderingen er låneavtale som minimum inneholder opplysninger om hvem som er forpliktet, lånebeløpets størrelse (eventuelt låneramme) og rente- og tilbakebetalingsbetingelser. Tinglyst sikkerhet og låntakers betalingsevne er også viktig.

Les mer om vilkårene i Lignings-ABC under Lån fra arbeidsgiver/eget selskap.

Aksjonærs utleie til aksjeselskap
Hvis aksjonær leier ut lokaler, som for eksempel kontor i aksjonærs fritakslignede eiendom til aksjeselskapet, må en inngå leieavtale.

Leieavtale og vilkår skal utformes som om den var inngått mellom uavhen­gige parter. Les mer om hva som skal vurderes i Lignings-ABC under Bolig –fritaksligning, punkt 16 Utleie til arbeidsgiver, eget selskap.

Ved realisasjon av den fritakslignede boligen skal den delen av eiendom­men som er utleid gevinst/taps­beregnes.

Dersom det leies ut bygninger på eiendommen som ikke er tjenende for de som er bosatt på eiendommen, skal disse regnskapslignes og verdsettes som næringseiendom.

Aksjonærs bruk av selskapets formuesobjekter
Noen selskaper anskaffer objekter som for eksempel bolig, fritidsbolig, og båt, som stilles til disposisjon for aksjonær. Aksjeselskapene kan hevde at disse objektene er anskaffet til utleie- og/ eller investeringsformål, men det mangler ofte skriftlig doku­mentasjon av kalkyler, budsjetter og markedsføring.

Ved nærmere undersøkelser ser Skatteetaten at slike objekter ofte kun har vært benyttet av aksjonær og/eller hans/hennes nære familie og venner.

Hovedregel for verdsettelse av aksjonærs bruk er markedspris. Dersom ytelsen til aksjonær er høyere enn markedspris, kan uttaket verd­settes ved skjønn (se Høyesterettsdommene Storhaugen Invest – Utv. 2003/819, og Elysee – Utv. 2014/1225). Dette skjønnet vil bygge på selskapets drifts- og lånekostnad og avkastning på egenkapital.

Relatert artikkel: NARF – Private formuesgoder i aksjeselskaper – særlig om fritidsboliger, fritidsbåter og bobiler 

Kjøp/salg mellom aksjonær og selskap
I en del saker hvor det foregår kjøp og salg mellom nærstående, ser vi at dette gjennomføres til svært fordelaktige betingelser for aksjonær. Husk at disse betingelsene skal være som om handelen skjer mellom uavhen­gige parter. God dokumentasjon, som skriftlig kontrakt og takst/prisvurdering, bør foreligge.

Øvrige private kostnader
Gjennom Skatteetatens kontrollvirksomhet avdekkes ofte private kost­nader som er belastet virksomheten. Dette kan være alt fra matvarer og klær til ferieturer og oppussing. Vi ser også eksempler på at private hobbyer som hestehold, bilsport og lignende, samt tjenester som for eksempel vaktmester og renhold, belastes virksomheten.

Ved usikkerhet knyttet til kostnadsbilag, be om nærmere begrunnelse fra kunden.

Klikk her for utskriftsvennleg versjon