Kjelde: www.narf.no


Det er i Dagens Næringsliv (DN) at skatteetaten gir uttrykk for at de vil tvinge 50 konsulenter til å ta ut lønn i egne aksjeselskaper. Seksjonssjef Geir Solheim i Skatt Øst sier til DN at skatteetaten foreløpig ser på 100-200 saker som gjelder tilordning av inntekt.


Hjemmelsgrunnlaget som skatteetaten viser til er skatteloven § 13-1 om interessefellesskap. Her bestemmes i første og tredje ledd at:



  • (1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning.
  • (3) Ved skjønnet skal formue eller inntekt fastsettes som om interessefellesskap ikke hadde foreligget.

Spørsmålet om såkalt ”tvangslønn” har også vært prøvet for Høyesterett i dom avsagt 07.12.2006. I denne saken gjaldt ”tvangslønnen” for deltaker i ansvarlig selskap. Legen som var spesialist i plastisk kirurgi hadde unnlatt å ta ut lønn for på denne måten å unngå å bli tilordnet beregnet personinntekt etter datidens delingsregler. I forhold til spørsmålet om anvendelsen av skatteloven § 13-1 uttales det i dommen blant annet følgende:


”Det er nok vanlig i mange ansvarlige selskap med liten aktivitet at en eller flere av deltakerne utfører arbeid av mindre omfang, uten at selskapet betaler arbeidsgodtgjørelse for det. I forhold til slike situasjoner er det ikke uten videre gitt at § 13-1 vil gi hjemmel for gjennomskjæring. Med det omfanget arbeidet til person x hadde, kan det ikke være tvilsomt at det er utført en arbeidsinnsats i selskapet som det i normale situasjoner ville bli krevd vederlag for. Person x kunne ha skaffet seg tilsvarende inntekter fra andre hold. Ut fra hvordan ligningsmyndighetene har fastsatt dette, er det lagt opp til tilordning av en inntekt som svarer til en normalinntekt. Jeg kan ikke se at det er tvilsomt at person x fikk redusert inntekten sin på en måte som går inn under §13-1, når han i denne situasjonen ikke mottok arbeidsgodtgjørelse.”


Ut fra ovennevnte kan man trekke den konklusjon at skatteloven § 13-1 hjemler lønnsfastsettelse i ansvarlige selskaper der virksomhetseier også er hovedvirksomhetsutøver. Det kan stilles spørsmål ved om resultatet hadde blitt det samme dersom dette ikke også hadde vært en delingssak, med andre ord om skatteetaten hadde vunnet frem med interessefellesskapsbestemmelsen dersom det kun var aktuelt å tvangsfastsette lønn.


Vi i NARF antar at skatteloven § 13-1 hjemler lønnsfastsettelse i alle selskaper der virksomhetsutøver ikke tar ut lønn. I selskaper der virksomhetsutøver har innehatt fulltidsstilling og ikke tatt ut lønn, vil hjemmelsgrunnlaget for å tvangsfastsette lønn være temmelig klart. I selskaper der virksomhetsutøver har tatt ut lav inntekt vil det være vanskeligere for skattemyndighetene å overprøve lønnsfastsettelsen. I selskaper der forretningsmessige motiver har vært førende for den lave inntekten antas det at inntekten ikke kan oppjusteres i medhold av skatteloven § 13-1.


Lese mer om hva Skatt øst uttalte om saken til DN.


 

Klikk her for utskriftsvennleg versjon